Fra kronisk syk til friskest i familien

God helse, både fysisk, psykisk, emosjonelt og spirituelt, kan sies å være den ultimate formen for velstand. Det skjønner du ikke tyngden av før du har prøvd å være kronisk syk vil jeg tørre å påstå. Her gir jeg deg litt oppløftende innsikt i hvordan jeg selv reverserte kronisk utmattelse, kronisk bihulebetennelse, alopecia og en rekke andre helseproblemer gjennom en holistisk livsstil fri for medisiner og tradisjonelle helseråd.

En personlig historie - Anders Haakenstad

Da jeg var 15 år ble jeg kraftig rammet av kyssesyken (mononukleose), noe som resulterte i kronisk utmattelsessyndrom (ME) og et påfølgende tiår med varierende, "uforklarlige" og diffuse helseproblemer, slutt på fotballkarrieren og et ekstra skoleår på VGS. Til tross for gjentagende "normale" blodprøver, med unntak av vitamin D-mangel og litt lavere blodsukker enn forventet, var jeg i håpløst dårlig forfatning sammenlignet med hva som tidligere hadde vært normalt.

Den nye normalen var nå fullstendig mangel på energi, kraftig utmattelse, "stinn" muskulatur i låra, konstant dårlig allmenntilstand, hodepine, "brain fog", kronisk bihulebetennelse, svært hyppige sykdomstilfeller, tarmproblemer, kvisete hud, depresjoner og til slutt alopecia areata (flekkvis hårtap).

Men, når de tradisjonelle blodprøvene er "ok" og du ser tilsynelatende frisk ut, da er du per definisjon "frisk". Har du fått en autoimmun tilstand, da har du bare vært uheldig og det er ingenting du kan gjøre annet enn å lære deg å "leve med symptomene" - som om dine egne levevaner ikke hadde noe påvirkning.

Jeg vil tørre å påstå at de fleste, spesielt helsevesenet, har veldig liten forståelse og stor ignoranse rundt kronisk utmattelse og diffuse helseproblemer.

- Anders Haakenstad

Ikke tro på alt du hører

Som en "skakkjørt" og kronisk utmattet 25-åring, med mindre hår, en tom lommebok og et knust hjerte, hadde jeg ikke noe annet valg enn å pakke ned ignoransen og åpne sinnet mitt.

Selv om det var god grunn til å revurdere helserådene jeg hadde fått i 10 år, for ikke å snakke om kunnskapen jeg hadde tilegnet meg, så var det først desperasjonen knyttet til hårtapet som fikk meg til å revurdere det jeg trodde jeg visste om kosthold, trening og helse - i alle fall det jeg blindt hadde trodd på.

Med årene lærte jeg meg å selvstendig vurdere forskningsartikler og forstå fysiologiske prosesser, noe som gjorde meg stadig mer kritisk til helseinformasjon fra offentlige kilder. Summen av desperasjon, mer kunnskap og litt intens research satte meg raskt på et nytt spor. Hva jeg trodde var "sunt" var faktisk det som gjorde meg syk.

"Before you heal someone, ask if his willing to give up the things that made him sick"

- Hippokrates

Fra nada til prada

I dag og de siste 3 årene kan jeg skilte med å være 100% frisk, hvis ikke 104%. Jeg har riktignok trodd ved flere anledninger (på vei til recovery) at jeg var helt "frisk", men dette ser jeg i etterkant at var knyttet til min lave "temperaturmåler" på hva som var "normalt".

Faktisk vil jeg tørre å påstå at jeg endte opp som den friskeste av alle jeg kjenner. Alltid energi til hva enn jeg ønsker uten å ofre det en tanke. Helsen min blomstrer, både psykisk, fysisk og emosjonelt. Det er slags letthet og joy ved å leve. Jeg er heller aldri syk eller trenger å holde avstand til folk som er det. Immunsystemet mitt har gått fra nada til prada.

Likevel, selv etter nesten 10 år med betydelige helseutfordringer måtte jeg være utmattet, miste håret, ha kronisk bihulebetennelse, være blakk og ha kjærlighetssorg samtidig for å legg ignoransen min til side.

Skal jeg være helt ærlig, så var jeg aldri villig til å endre tankegang. Jeg ble tvunget dit av desperasjon, panikk og en hardt skadet selvfølelse. Det lærte meg hvor ignorant jeg var og hvor vanskelig det er å endre tankegang. 

"We mature with the damage, not with the years"

- Unkown

Mirakuløs recovery på kun ett år

Tross enorm skepsis fra familie og venner knyttet til endringene jeg gjorde, var det umulig å ignorere den nesten mirakuløse restitusjonen kroppen min begynte å gjøre etter bare 2-3 uker, og gradvis over ett helt år. Nå følger de nærmeste rundt frivillig etter.

Nøkkelen i restitusjonsprosessen var tarmhelse og kostholdsendringer, selv om jeg også gjorde andre viktige tiltak. Hjelpen fra lege Erik Hexeberg var uvurdelig i denne sammenheng. Han viste seg å være alt annet enn det jeg hadde lest i media. Han lærte meg at tarmen er perleporten til god helse og autoimmune tilstander (som f.eks alopecia).

"Assume that the person you are listenting to know something that you don´t".

- Jordan Peterson

Håret var det siste som "kom på plass" med alle endringene. Det tok 2 mnd før små hårtuster viste seg på de bare flekkene, og omtrent 1 år før tettheten og fargen var tilbake også. Den ultimate seieren var når frisøren spurte hvilken sjampo jeg brukte for å få håret så friskt.

Jeg sa; "det er en inside job". Du må optimalisere tarmen. Soleksponering, saltvann, badstue, indre ro og gode relasjoner har definitivt sett ut til å hjelpe.

De riktige tingene viste seg å være rake motsetningen av de tradisjonelle helserådene - råd jeg vanligvis har fulgt. Hvem skulle tro kronisk utmattelse og autoimmune tilstander kunne fordufte.

Dette var noen av tingene jeg lærte:

Tips til deg som lege eller helsepersonell

Hvis du ikke finner en åpenbar årsak til utmattelse hos pasienten din og betviler graden av problemet som beskrives, se på omfanget av konsekvenser problemene har medført for pasienten.

Vi være enige om at noen "snyltere" bruker utmattelse som et "trumfkort" for å oppnå det de vil. Men selv disse har en limit som holder seg innenfor hva som er komfortabelt og levbart. Men når du ufrivillig blir en passiv deltaker i eget liv, hvor selve livet kun handler om å eksistere i et ubrukelig skall, da bør du tenke deg om. 

Utmattelse sitter heller ikke hodet, selv om det går fullstendig til hodet på deg at ingen tror på deg eller at tradisjonelle analyser ikke reflekterer hva du opplever skjer på innsiden.

Meg selv som eksempel

Det var ikke sånn at jeg plutselig våknet en dag og tenkte: "hmm, hvorfor skal jeg gidde å satse fotball, trene 14x/uke, gå på skolen, være med venner, lage fremtidsplaner og alltid ha energi når jeg heller kan stoppe å satse fotball, slutte å trene, droppe ut av skolen, legge meg i senga, gjøre meg fullstendig avhenging av alle andre på grunn av utmattelse, måtte overbevise alle, spesielt legen, om at jeg er helt "skakkjørt"? Hvem har ikke lyst til det?

Enda mer provoserende, for ikke snakke om fortvilende, er å bli betvilt, eller få høre forslag som: "drikker du nok vann?", "får du i deg nok fett?", "kan det være du er litt deprimert?" eller "sover du nok om natta?". Heldigvis var jeg ung og lovende nok til at "dårlig kondis" ikke ble foreslått, selv om den slutningen blir fort trukket hos personer som er i visuelt i dårlig forfatning.

Etter å ha testet oksygenopptaket (kondis) på 2000 stk, hatt ME selv og lest i forskningslitteraturen, så kan jeg med 100% sikkerhet si at dårlig kondisjon ikke har noe å gjøre med kronisk utmattelse (heller ikke muskelstyrke). Hvis du har et maksimalt oksygenopptak på under 15 mL/kg/min kan jeg gå med på at dagligdagse aktiviteter blir anstrengende, men selv dette opphører ved hvile - det gjør ikke utmattelse.

Altså, unnskyld meg, men grunnen til at jeg er så utmattet at jeg ikke orker å clutche med venstrebenet når jeg kjører bil er ikke fordi jeg er deprimert, har negative tanker eller ikke drikker nok vann, det er fordi jeg er døende utmattet og ingen vet hvorfor. 

Jeg tenkte meg ikke inn i en kronisk utmattelse. Utmattelsen kommer først, og deretter alle andre diffuse problemer - også depresjonen. I den rekkefølgen.

- Anders Haakestad

Du glemmer hva som er normalt

Slik vil jeg tørre å påstå at omtrent alle med kronisk utmattelse har det, eller andre med typiske stigmatiserte og sammenfallende problemer som f.eks fibromyalgi. De fleste har også vært hos psykolog, prøvd x-antall både etablerte og alternative behandlinger, de aller fleste har glemt hva som er et "normalt liv" og de har ofte helsevesenet oppi halsen.

Utmattelse kan dessverre ikke kvantifiseres objektivt og syntes heller ikke på utsiden, noe som har skapt et enormt stigma og lite troverdighet. Utmattelse er også et kjernesymptom i omtrent alle lidelser som spenner fra gulfkrigsyken til influensa, noe som gjør det utrolig vanskelig å angripe. Den underliggende årsaken kan m.a.o. være svært varierende tross samme endepunkt.

Er du helsepersonell som jobber med denne gruppen? 

Lytt som om de faktisk fortalte deg sannheten og prøv og finn den underliggende årsaken til problemet. Det alene hadde gjort mirakler for mange.

Vær nyskjerrig, still noen spørsmål: 

Hvordan var det før? Ble du født med keisersnitt eller vanlig fødsel? Har du fått mye antibiotika? Når startet det? Har andre i familien samme problematikk? Hvilke blodprøver er tatt underveis? Hva spiser du i løpet av en dag? Finnes det perioder som har vært bedre? Har du lagt merke til noe som du vet har gjort problemene verre?

Gjør litt detektivarbeid. Det er ikke rocket science.

Til deg som lider: 

Jeg har vært i dine sko og jeg tror 100% på alle symptomene og problemene dine. Det viktigste du kan gjøre er å ikke akseptere ditt nåværende liv som normalt - uavhengig av hva analysene sier. Mesteparten av hva som skjer i kroppen kan vi nemlig ikke måle. 

Hvis du ikke er i full jobb, har energi til å trene eller kan planlegge aktiviteter uten å ofre energien din en tanke, da er du ikke frisk.

De fleste er blitt redd for oppsøke potensielle løsninger fordi de er lei av skuffelsene og nye forhåpninger, noe som er forståelig. Det er også vanskelig å skulle endre på (og potensielt ødelegge) det mange ofte beskriver som: "det går litt bedre nå". 

Jeg tror sterkt på at alle tilstander kan kureres og at kroppen kan heles når du finner roten til problemet og gir den de rå materialene den trenger. Det håper jeg du også tørr å tro på.

Tror du jeg kan hjelpe deg? Ta gjerne kontakt.