Case-studien

En 13 år gammel jente fikk sår hals i 2005, et symptom som ikke ga seg, men heller utviklet seg til kronisk utmattelse og et spekter av degraderende symptomer. Etter en lang reise med mislykkede, og nærmest forstyrrende feilaktige vurderinger i helsevesenet, ble hun studert som en case-studium av forskere høsten 2006. 

Jenta møtte forskerne i rullestol fordi hun ikke kunne gå, grunnet utmattelse, muskelsmerter og muskelsvakhet. Dette er historien og reisen om hvordan hun ble frisk.

Et komplett ignorant helsevesen

Jenta hadde tapt mye vekt på få mnd (fra 57 til 47 kg) og var tidligere funnet å ha en mycoplasmainfeksjon, en bakterieinfeksjon som er kjent for å gi ekstrem utmattelse (8, 9). Hun ble behandlet med antibiotika (Biclar) for mycoplasma-infeksjonen, men indremedisinerne antok at det var en sterk psykologisk komponent til stede og sendte jenta derfor til psykolog - et råd foreldrene ikke fulgte. 

Foreldrene tok derfor jenta videre til et universitet som spesialiserte seg på kronisk utmattelse (ME). Her fant de et spekter av forhøyde inflammatoriske markører, et kjent fenomen hos personer med ME (10). De fant også at hun hadde intoleranse mot melk, "lekk tarm" (leaky gut) og ubalanse i tarmfloraen (dysbiose).

"All disease begin in the gut"

- Hippokrates

Som konsekvens ble hun behandlet med mer antibiotika (Ciproxine) 10 dager/mnd i flere mnd, noe som resulterte i ytterligere svakhet, utmattelse og vekttap på 4 kg. Dette gjorde at hun ble sendt videre til et nytt sykehus for ernæringsbehandling. Her fant de også ut at jenta hadde gastroparese, en tilstand som gjør at magesekken ikke tømmes normalt. Når den grunnleggende ernæringsstatusen var normalisert ble hun sendt videre til avdeling for nevrologi.

Ignoranse er en bunnløs brønn

Videre på avdelingen for nevrologi fant de normal EMG og MR av hjernen, men atypisk muskelatrofi i muskelfibertype 2 i quadriceps. De antok derfor at hun kunne ha den autoimmune nervetilstanden Guilian-Barre-syndrom, men hoveddiagnosen var likevel "hysteri". Denne diagnosen brukes ikke lenger men kan best beskrives som "dramatiserende personlighetsforstyrrelse".

Hva er "lekk tarm"?

"Lekk tarm" er akkurat hva det høres ut som. Tarmen din lekker, nærmere bestemt tynntarmen. Tynntarmen er den delen av fordøyelsessystemet som absorberer næringsstoffene fra maten vi spiser. Vanligvis har tarmcellene dine et tett bånd mellom seg, også kalt "tight junctions", for å unngå at store uønskede molekyler slipper igjennom. 

Hvis denne bindingen blir "løs" kan mellomrommet bli mer gjennomtrengelig, og ufordøyd mat, giftstoffer og andre skadelig partikler kan lekke igjennom ut i blodbanen. Dette blir oppfattet som fremmedlegemer og kroppen initierer en inflammatorisk immunrespons. Denne tilstanden er spesielt lenket til autoimmune problemer og kronisk utmattelse (3, 7, 12)

Hvordan vet man at tarmen lekker?

Zonulin

"Lekk tarm" er en relativt ny term og det er flere markører som som indikerer "lekk tarm". En av de mest kjente er likevel blodmarkøren zonulin, et protein som regulerer gjennomtrengeligheten (permabiliteten) i tarmen. Dette gjør det gjennom å endre på bindingene mellom ("tight junctions") tarmcellene ved å gjøre de mer åpne, og derav mer tilbøyelig for å "lekke" uønskede partikler igjennom. Økte zonulin-nivåer er derfor en markør på "lekk tarm" (11).

Lipopolysakkarid

En annen måte å finne ut om tarmen er lekk på er å detektere molekyler i blodet som ikke skal være der. Dette var også det de gjorde i den aktuelle case-studien. De målte IgM-antistoffer i blodet mot lipopolysakkarid, et molekyl som egentlig tilhører membranen på gram-negative bakterier i tarmen. Jenta hadde kraftig forhøyede nivåer antistoffer mot dette, noe som indikerer betydelig "lekk tarm". Lipopolysakkarid er kjent for å gi kraftige inflammatoriske reaksjoner (12).

I rette hender

Til slutt ble omsider jenta tatt hånd av Michael Maes og forskerkollegene der hun ble gjort til et case-studium. De så, i motsetning til de tradisjonelle helsearbeiderne, helsetilstanden til jenta med andre briller. De skriver følgende:

"What we saw was a young lady who was very ill and suffered from her illness and not being able to go to school and meet with her friends".

- Michael Maes

Da jenta kom til Michael Maes og forskerne dokumenterte hun en rekke unormale blodprøver. Det inkluderte ekstremt dysfunksjonell immunfunksjon, høyt oksidativt stress, svært svekket antioksidantstatus, reduserte nivåer av omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) og ekstremt forhøyede antistoffer mot lipopolysakkarid, noe som indikerte en betydelig "lekk tarm".

På samme tidspunkt registrerte forskerne også følgende symptomer:

• Fatigue
• Sår hals
• Skjøre lymfeknuter
• Redusert allmenntilstand
• Kvalme
• Krystallsyken
• Progressivt tap av muskelstyrke
• Lav muskelmasse
• Oppblåst mage
• Hukommelsesvansker
• Søvn uten å våkne uthvilt
• Hyppige infeksjoner
• Hodepine
• Konsentrasjonsvansker
• Søvnproblemer

Diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME) ble stilt med "lekk tarm", kraftig inflammasjon og redusert antioksidantstatus (med en autoimmun karakteristikk) som årsak.

Tiltak for bedring

Leaky gut diet

For å angripe problemene ble jenta satt på en "leaky gut diet". Den besto primært av en lav-karbo-diett uten gluten og melkeprodukter, og med supplementer av antioksidanter som L-karntinin, Coenzym Q10 (CoQ10), liponsyre og taurin, samt tilskudd av L-glutamin, gamma-oryzanol og sink. Det ble også gitt intravenøs behanldling med immunglobuliner. Immungoglobuliner er viktige proteiner for optimal funksjon av immunsystemet.

Resultat

Tid og tålmodighet er nøkkelen

• Etter 6 mnd: Til tross for at jenta fulgte dietten slavisk var det ingen tegn til bedring etter så mye som 6 mnd, kun noe lavere IgM-antistoffer mot lipopolysakkarid.

• Etter 9 mnd: Jenta kom selv gående inn til konsultasjon med klare tegn til bedring. Bedre styrke, konsentrasjon, søvn og evne til å lese bøker. Hun hadde også startet på svømming igjen, men slet fortsatt med utmattelse og magesmerter. IgM-antistoffer mot lipopolysakkarid var forbedret ytterligere.

• Etter 12 mnd: Jenta var progressivt bedre. Hun kunne konsentrere seg som vanlig igjen, våknet med energi og hadde mindre magesmerter og oppblåsthet. Kun diarre og kvalme innimellom. Immunresponsen til lipopolyssakarid var redusert ytterligere og faktisk normalisert sammen med flere inflammasjonsmarkører. Antioksidantstatusen var også betydelig bedre, men noen markører var fortsatt forhøyet.

• Etter 14 mnd: Jenta hadde begynt på skolen igjen, gikk på svømming og treningstimer. Alle symptomene hennes hadde forsvunnet og hun følte seg som før hun hadde blitt syk. Behandling med immunoglobuliner ble stoppet, men supplementer med antioksidanter ble opprettholdt (med litt overtalelse).

• Etter 18 mnd: Hun fullførte skolen, og med gode resultater. Immunresponsen mot lipopolysakkarid og lekk tarm var normalisert. Alle symptomer på kronisk utmattelse var fortsatt fraværende. Hun opplevde å være frisk.

Konklusjon

Denne case-rapporten, og den påfølgende oppfølgingsstudien (2) indikerer at "lekk tarm" er en potensiell underliggende årsak til kronisk utmattelsessyndrom (ME). En lav-karbo-diett som eliminerer potensielle triggere (melk og gluten), og supplementerer essensielle antioksidanter og næringsstoffer, kan redusere og potensielt normalisere aktiveringen av immunsystemet og symptomene på kronisk utmattelse. 

Tid og alder er nøkkelen. Tross betydelig forbedring viste oppfølgingsstudien (2) noen viktige nyanser. Det var større forbedringer hos personer som hadde vært sykere i mindre enn 5 år vs over 5 år. I tillegg var forbedringene større hos personer under 55 år etter perioden på 14 mnd. Eldre og lengre utsatte personer krever, mest sannsynlig, lenger tid på å oppnå samme resultat.

Denne case-studien illustrerer også den komplette ignoransen mot kronisk utmattelsessyndrom i helsevesenet og den altfor raske konklusjonen om at alt bare er en fantasi som sitter i hodet.

Referanser

(1) Maes, mfl., (2007) Normalization of the increased translocation of endotoxin from gram negative enterobacteria (leaky gut) is accompanied by a remission of chronic fatigue syndrome: a case report. Neuro Endocrinol Lett.

(2) Maes og Leunis (2008) Normalization of leaky gut in chronic fatigue syndrome (CFS) is accompanied by a clinical improvement: effects of age, duration of illness and the translocation of LPS from gram-negative bacteria. Neuro Endocrinol Lett..

(3) Valdes, mfl., (2018) Role of the gut microbiota in nutrition and health. BMJ.

(4) Fleming, mfl., (2020) The Enteric Nervous System and Its Emerging Role as a Therapeutic Target. Gastroenterol Res Pract.

(5) Wiertsema, mfl., (2021) The Interplay between the Gut Microbiome and the Immune System in the Context of Infectious Diseases throughout Life and the Role of Nutrition in Optimizing Treatment Strategies. Nutrients.

(6) Yano mfl., (2015) Indigenous bacteria from the gut microbiota regulate host serotonin biosynthesis. Cell.

(7) Fasano, A. (2020) All disease begins in the (leaky) gut: role of zonulin-mediated gut permeability in the pathogenesis of some chronic inflammatory diseases. Version 1. F1000Res.

(8) Nicolson, mfl., (1998) Diagnosis and Treatment of Chronic Mycoplasmal Infections in Fibromyalgia and Chronic Fatigue Syndromes: Relationship to Gulf War Illness. Biomedical Therapy.

(9) Nicolson, mfl., (2000) Role of Mycoplasmal Infections in Fatigue Illnesses: Chronic Fatigue and Fibromyalgia Syndromes, Gulf War Illness and Rheumatoid Arthritis. Journal of Chronic Fatigue Syndrome (Microbiology).

(10) Maes, M. (2009) Inflammatory and oxidative and nitrosative stress pathways underpinning chronic fatigue, somatization and psychosomatic symptoms. Curr Opin Psychiatry.

(11) Fasano, A. (2012) Zonulin, regulation of tight junctions, and autoimmune diseases. Ann N Y Acad Sci.

(12) Candelli, mfl., (2021) Interaction between Lipopolysaccharide and Gut Microbiota in Inflammatory Bowel Diseases. Int. J. Mol. Sci.